Likelønn

Kvinnelig arbeidskraft er tradisjonelt blitt betraktet som mindre verdt enn den mannlige. For vel hundre år siden var det selvsagt at kvinners lønn var det halve av mannens – om ikke mindre. I løpet av hundreåret har kampen for likelønn vært et viktig kvinnekrav i fagbevegelsen.

Den sterke høykonjunkturen under første verdenskrig førte til at kvinner var ettertraktet arbeidskraft. Derfor kunne de stille lønnskrav som før var nesten utenkelig. Resultatene fra «Den store lønnsregulering» i 1917 for telegraffunksjonærer, telefonistinner og ansatte i postetaten, viste at likelønn var innen rekkevidde.

«Det hændte det merkelige og glædelige, at vi fik våre krav helt imøtekommet», kunne en Telegraf-kvinne fortelle. Også andre grupper, som jordmødre og lærerinner, vant fram. Statsansatte funksjonærer fikk likelønn i 1920. Da fjernet staten særregulativet for kvinner.

Til tross for at likelønnsprinsippet tidlig ble knesatt blant statsansatte funksjonærer, fortsatte praksisen med separate lønnsregulativ for menn og kvinner i andre deler av arbeidsmarkedet.

Ulik lønn for kvinner og menn ble først avviklet i 1961. Det skjedde etter at Landsorganisasjonen og Norsk Arbeidsgiverforening undertegnet en avtale om gjennomføring av likelønnsprinsippet.

Selv om prinsippet om likelønn er slått fast, har det ikke betydd likelønn i praksis. I følge Statistisk sentralbyrå utgjorde kvinners månedslønn i gjennomsnitt knappe 84 prosent av menns i 2002. Forskjellen i lønn varierer betydelig fra en næring til en annen, mellom ulike utdanninger og aldersgrupper.

Økt likestilling til tross – kvinner er fortsatt lønnstapere. Lavtlønnsyrker domineres av kvinner, og kvinneyrker er lavtlønnsyrker.

Margarete Bonnevie (1884-1970) var forfatter og leder i Norsk Kvinnesaksforening i perioden 1936-46. Margarete Bonnevie ble en av de fremste talskvinnene for likelønn og hun skapte debatt med sitt forslag om endring av lønnssystemet. Allerede i sin første bok, Ekteskap og arbeide (1932) lanserte hun sitt radikale forslag: Lik lønn for begge kjønn og forsørgertillegg etter antall barn.


Husmorlønn

Er det ønskelig og mulig at husholdningsarbeidet bringes inn i regulerte former slik at kvinner som gruppe vil tjene like mye penger på sitt arbeid som menns?
Les om husmorlønn i PaxLex på nett

Les også artikkelen LO og spørsmålet om familielønn av Inger Elisabeth Haavet i Arbeiderhistorie 1999.
Les om boka hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Les mer om utstillingen   Til hundreårsutstillingen
© KILDEN 2005   Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN Kilden LO Hundreårsmarkeringen