Kvinneyrke - mannsyrke?

Framveksten av industrisamfunnet skapte nye yrker og det åpnet seg flere muligheter på arbeidsmarkedet – både for menn og kvinner.

I tiden før 1900 var flere av yrkene som industrisamfunnet skapte fortsatt i støpeskjeen og ikke preget av de tradisjonelle skillelinjene mellom mannsarbeid og kvinnfolkarbeid. Noen yrker gjennomgikk en feminisering, andre en maskulinisering. Telegrafister og telefonister var nye yrker som i starten var besatt av menn, men som raskt fikk et stort innslag av kvinner.

Lærerinne

Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

I 1857 hadde telegrafdirektøren søkt departementet spesielt om å gi kvinner adgang til yrket, og snart var de første kvinnelige telegrafistene på plass. I 1870 var det i alt 80 kvinnelige funksjonærer i Telegrafverket. Telegrafdirektør Jonas Severin Rasmussen mislikte situasjonen; Hans forgjenger hadde sluppet kvinnene til i yrket og på den måten bidratt til å senke statusen. Telegrafdirektør Rasmussen mente at telegrafyrket burde være forbeholdt menn – man kunne ikke stole på at kvinner kunne håndtere slike kompliserte apparater. Om de kvinnelige ansatte hadde håpet på støtte fra sine mannlige kolleger, ble de skuffet. Sytten mannlige telegrafister skrev under på at de var enige med direktøren – kvinnene var ikke noe tess!

Når det gjaldt telefonsentralene derimot, var kvinnene så å si enerådende. I 1912 var det 400 telefonistinner bare i Kristiania – men alle deres overordnede var menn!

Innen varehandel begynte kvinner å erstatte menn bak disken – handelsbetjenten ble byttet ut med ekspeditrisen. I noen yrker ble det ren konkurranse om arbeidsplassene mellom menn og kvinner. Innen typografyrket var konflikten mellom kvinnelige og mannlige arbeidere spesielt hard, ikke bare i Norge, men også i andre land. Det hadde vært kvinner i trykkerifaget da trykkekunsten var helt ny på 1500-tallet, men disse ble ganske fort trengt ut av faget. I 1870- og 80-årene gjorde kvinnene comeback i næringen – og denne gangen nektet de å gi etter for presset! Les mer om konflikten mellom de kvinnelige setterskene og de mannlige typografene her.

Læreryrket fikk også merke kvinnenes inntog på arbeidsmarkedet. Inntil 1860, før den nye skoleloven åpnet yrket for kvinner, var lærerstanden svært maskulin. I løpet av et par tiår ble innslaget av lærerinner betydelig.

«At antage Damer til Lærerinder ved Almueskolen bliver nu mere og mere almindeligt. Bevæggrunden dertil, tror jeg, ikke er saameget Troen paa Kvindens særegne Begavelse for Lærerkaldet, som de to Omstændigheder, at hun kan undervise Pigebørn i Haandarbeide og at hun arbeider for en mindre Løn end en Mandslærer.» Skolelærer Trøan, i Den norske folkeskole, 1866

Det norske skoleverket er fortsatt kvinnedominert, med 60% kvinnelige lærere. Men jo høyere opp i utdanningssystemet, desto færre kvinner. Det er nesten like mange kvinner som menn som er amanuensis eller universitets- eller høyskolelektor. Derimot er ni av ti professorer fortsatt menn.

Dagens norske arbeidsmarked utmerker seg på to måter: en svært høy yrkesdeltakelse blant kvinner, men også noe i nærheten av rekord når det gjelder et kjønnsdelt arbeidsmarked. Enkelt sagt går kvinner til offentlig sektor, mens menn går til privat sektor. Menn dominerer blant ledere, håndverkere, operatører og sjåfører. Kvinnene er i flertall i omsorgs-, salgs- og serviceyrker og kontoryrker.

«Selv om man ikke skal undervurdere at vi er kommet langt på enkelte områder, har vi et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Det vi kan vise fram for turistene er høy yrkesaktivitet blant kvinner, menn med barnevogn og mange kvinnelige politikere. Ellers er det ikke mye. » Likestillingsombud Kristin Mile, Dagens Næringsliv, 5. februar 2004

I et kjønnsdelt arbeidsmarked blir de tradisjonelle skjevhetene mellom menn og kvinner også innenfor samme arbeidsplass opprettholdt. Menn blir sjefer, kvinner forblir sekretærer og funksjonærer i lavere stillinger. Av 177 000 kontoransatte i Norge er 118 000 kvinner. Av landets sekretærer er så mange som 32 000 kvinner – og bare 1000 menn.

En årsak til at kvinner ikke blir forfremmet i lederstillinger i samme grad som menn, kan skyldes feilaktige forestillinger om at kvinner ikke ønsker ansvaret det medfører å være:

«Grunnen til at det går så tregt, er manglende interesse fra kvinner.» Eltek-sjef Morten Angelil, Dagens Nærlingsliv, 26. februar 2002

Fafos undersøkelse fra 2002 blant kvinner i næringslivet avkrefter derimot myten om at kvinner ikke ønsker seg til toppstillingene. I overkant av 80 prosent av de spurte kvinnene svarte at de kunne tenke seg en lederstilling. Men først må de overvinne skepsis hos sine overordnede:

«Eg trur ikkje at du som jente blir vurdert som en potensiell kandidat på lik linje med en mann. Og sånn som no når eg jobber her så har eg jo snakka med min sjef, og med sjefen hans, om det – og liksom gjort oppmerksom på at eg ikkje er sånn som har lyst til å slå meg til ro. Eg trur det er mange menn som berre tar det for gitt at du ikkje har ambisjoner.» Kvinnelig ansatt, i Kvinner til topps, Pettersen 2003

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er i seg selv myteskapende. Det skapes blant annet forestillinger om at arbeidsplasser i det offentlige er mer kvinnevennlige enn i privat sektor. Og dette er igjen basert på andre myter, som at kvinner verken vil eller kan jobbe like mye – eller er like resultatorientert som menn.

Selv om det fortsatt er flest kvinner som arbeider med omsorg og barn, er det etter hvert kommet flere menn med – både som hjelpepleiere og førskolelærere. Men har det vært lettere for kvinner å bryte mannsbarrierer enn omvendt? Menn i kvinneyrker møter også fordommer. Hvorfor er det for eksempel så få menn i førskolelæreryrket? En årsak kan være lav status og dårlig lønn, men mannlige førskolelærerstudenter mener at en like viktig årsak er kvinnekulturen som råder i barnehagene. En av dem ble møtt med denne holdningen av sin veileder på Lærerhøgskolen:

«Vi kan ikke sende første-årsstudenter til deg. De kunne få feil inntrykk av hvordan barnehagen er. » Barnehagefolk, nr. 2 1996

I 2001 var andelen av menn innenfor helsesektoren og undervisning henholdsvis 17 og 37 prosent. Til sammenlikning var andelen menn i bygg og anlegg på hele 92 prosent. Best kjønnsbalanse er det i yrker innenfor finans og forsikring, varehandel, hotell og restaurant. Statistisk sentralbyrå, 2002
Les mer om utstillingen   Til hundreårsutstillingen
© KILDEN 2005   Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN Kilden LO Hundreårsmarkeringen