Sekretær – det ultimate kvinneyrket

Tekst: Åse Camilla Skaarer

Sekretæryrket var et lavtlønnsyrke, men hadde likevel en viss snev av glamour. Fortsatt i 1970-årene fikk jentene som gikk på sekretærskolen timer i make-up, å kle seg riktig, å sitte pent osv. Oslo Handelsgymnas´ sekretær, Erling Benestad, forsvarte dette i et intervju med Arbeiderbladet i Oslo (13.10.1970) med følgende:

De jentene som velger denne utdanningsveien må ta i betraktning at de kommer til å ende som sekretærer og forværelsesdamer. De må kunne føre seg riktig. De må ikke være utfordrende i måten å være på, og de må heller ikke se ut som om de skal på karneval. Det er derfor vi lærer dem å sminke seg riktig og kle seg riktig. Også undervisningen i rikitg sitteteknikk har en misjon. For det første skal de sitte på en slik måte at de ikke blir slitne og ødelegger ryggen, for det andre er det viktig at de lærer seg å sitte tekkelig.

Ut i fra 1960-årenes beskrivelser kan det virke som om yrket i all hovedsak var organisert for å bygge opp under menns selvfølelse. I boken ”Sekretæren – Sjefens Høyre Hånd” (Tanum 1968) står det blant annet litt om ”morgenrutinen”: Morgenrutinen kan variere for den enkelte sekretær, men for de fleste vil åpning av dagens post og rydding av sjefens kontor være prioriterte oppgaver. I tillegg til de nevnte oppgaver med å lufte kontoret og rydde pulten, må hun påse at alt er i orden til dagens nye innsats. Datablokken skal snues om, kalenderbladet rives av, blyanter spisses, planter vannes eller blomster skiftes, og stoler ryddes på plass. Mesteparten av året er det også på vår kant av verden nødvendig å ha lyset tent dagens første timer. Om sjefens kontor er i orden, men mørkt, når han kommer, vil det virke kaldt og uvelkomment på ham. En tilsynelatende bagatell som at lyset er tent, gir ham følelsen av å være ventet.

Som en stille ånd skulle sekretæren utføre sine plikter, og når herrene satt i møte, skulle hun helst ikke merkes:

Når så øyeblikket kommer for henne å bryte inn i møtet, er det viktig at dette gjøres effektivt, men diskret. Vesentlig er det at hun har full overblikk over helheten, påser at alle får hva de trenger, uten på noen måte å virke dominerende eller forstyrre i bildet. Hun bør faktisk slett ikke merkes.