Arbeiderpartiets Kvindeforbund

Følgende tekst om Arbeiderpartiets Kvindeforbund er hentet fra PaxLex

Arbeiderpartiets Kvindeforbund ble stiftet i desember 1901 med 260 medlemmer fordelt på følgende foreninger: Arbeiderpartiets Kvindeforening, Kvindelige fyrstikkarbeideres forening, Nydalens kvindelige arbeiderforening, Maskinstrikkernes forbund, Syerskenes forening og Vask- og rengjøringskvindernes forening.

Initiativet kom i første rekke fra Arbeiderpartiets kvindeforening, som også fikk god støtte fra partiet. Hensikten var å samle kvinnelige fag- og arbeiderforeninger på et "socialistisk grundlag" slik at kvinnene gjennom det kunne «varetage sine politiske Interesser». Lovene slo fast at formålet var å «virke for kvindernes sociale og politiske frigjørelse, samt at værne om og fremme kvindernes faglige og økonomiske interesser i alle maader». Forbundet ble tilsluttet DNA.

Fram til 1909 var Kvindeforbundet et Kristianiafenomen, men dette året gikk det over til å bli et landsomfattende forbund. - De første årene ble hovedtyngden av medlemmene rekruttert fra fagforeningene, men særlig etter 1907 kom også mange via de politiske kvinneforeningene. Arbeidet for faglig organisering, kvinnestemmerett og valgarbeid sto sentralt i foreningens første år, etter hvert ble det også tatt opp saker med sosialpolitisk snitt, og med direkte referanse til arbeiderklassens kvinner. I tillegg kan forbundet ses på som partiets forlengede arm blant kvinnene, det engasjerte seg i valgene og agiterte blant kvinnene for partiets politiske mål.

I 1922 kom diskusjonen om en omlegging av partiets kvinneorganisasjon i gang. Debatten munnet ut i kravet om nedlegging av den separat oppbygde kvinneorganisasjonen, og fra april 1923 overtok Kvinnesekretariatet organisasjonsarbeidet blant Arbeiderpartiets kvinner.