Fagforeningenes kvinnehistorie

Her samler vi bøker som forteller om kvinner i fagforeninger og forbund. Lista oppdateres kontinuerlig. Ta kontakt med Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek for mer informasjon.
Send oss gjerne tips til KILDEN


Fagorganisasjonens Funksjonærgruppe (FFG)

«Alt i 1925 hadde LOs fagkongress vedtatt å motarbeide at både mannen og kvinnen i en familie var i fast arbeid dersom det ikke var ”nødvendig for familiens eksistens”. I praksis betydde dette at de gifte kvinnene skulle holde seg hjemme, en oppfatning i tråd med den tradisjonelle kjønnsrolletenkningen i samfunnet på den tida.» (s.40)
Les mer i: Proletarenes sekretærer : historien om FFG / [tekst og foto uten byline: Kirsti Knudsen ; redaktør: Kirsti Knudsen ; medarbeidere: Ane Børrud og Ellen Heggestad]. [Oslo] : [Handel og kontor i Norge], 2003. 113 s. : ill.
Se boka i BIBSYS

Freia Sjokoladearbeider Forening

«Her på Freia har du hatt kvinnfolk med så skarpe tunger og så røft språk at mangen unggutt som har kommet inn i produksjonen med et pallelass eller en skrunøkkel har løpt rødmende ut.» (s.60)
Les mer i: I konsernets tid 1992-2002 : Freia sjokoladearbeider forening 100 år / av Berit Morland. [Oslo] : Foreningen, c2002. 78 s. : ill.
Se boka i BIBSYS

Norges offiserforbund

«Den 15. juni 1990 ble det inngått en samarbeidsavtale om likestilling i Forsvaret. Avtalen tok sikte på å oppfylle intensjonene i Likestillingslovens paragraf 1 om at offentlige myndigheter skal legge forholdene til rette for likestilling mellom kjønnene, med særlig vekt på å bedre kvinnenes stilling.»(s.395)
«Den 8. desember 1983 gjorde Stortinget vedtak om at kvinner på frivillig basis kan avtjene verneplikt som menn og med full adgang til de opplæringstilbud som innenfor de begrensninger som ligger innenfor de begrensninger for kvinners tjeneste som Stortinget vedtok.»(s.392)
Les mer i: Norges offisersforbund 100 år : 1896-1996 / Paul Engstad ; [billedredaktør: Trygve Johansen]. Oslo : Forbundet, 1996. 439 s. : ill.
Se boka i BIBSYS

Norsk Bekledningsarbeiderforbund

«Da det etter hvert ble flere kvinnelige fagforeninger, opprettet Landsorganisasjonen i 1907 eget kontor for dem. Etter to år, i 1909, ble dette slått sammen med Arbeiderpartiets Kvinneforbund som Martha Thynæs hadde fått i stand, først som en samorganisasjon av kvinneforeningene i Kristiania, men fra 1909 som et landsforbund.»(s.118)
Les mer i: Med nål og tråd : Norsk bekledningsarbeiderforbund gjennom 75 år. / Aksel Zachariassen. Oslo, 1967. 366 s. : ill.
Se boka i BIBSYS

Norsk Jernbaneforbund

«Jeg var ikke kjent med fagbvegelsen, den oppbygging eller hva den sto for. Derfor syntes jeg at veien fra Kontrollkontoret på Tomtekaia i Oslo til Møllergata 10 var uendelig lang. NSB var på denne tiden en bedrift med, sett fra mitt ståsted, middelaldrende menn med god tid.»
Les mer om Norsk Jernbaneforbund i: Kvinner på skinner / redaktør: Kari-Sofie Jenssen ; medredaktør: Kirsti Knudsen. Oslo : Norsk jernbaneforbund, [2000].
Se boka i BIBSYS

Norsk papirindustriarbeiderforbund

«Det var en utbredt oppfatning at de jobbene som var, måtte fordeles etter prinsipper om hvem som trengte lønna mest, og etter tidas oppfatning var få i tvil om at gifte kvinner burde stille bakerst i køen.» (s.141)
«I 1941 giftet en av sortererskene på Vestfossen seg. Da hun spurte ingeniøren om å få fortsette, fikk hun beskjed om at ”det spørs hvad de andre pikene i sortersalen vil si, da det er almindelig kotyme at dem må slutte når dem gifter seg.” Og nå var det i tillegg usikkert på grunn av krigen hvor mange det ville bli arbeid til framover. Bedriften reknet derfor sorterersken som oppsagt.» (s.142)
Les mer i: Papirarbeidernes historie : Norsk papirindustriarbeiderforbund 1913-1988 / Ingar Kaldal ; billedredaktør: Lill-Ann Jensen. [Oslo] : Fellesforbundet/Seksjon papir : Tiden, 1989. 616 s. : ill.
Se boka i BIBSYS

Norsk postforbund

«Et tradisjonelt argument var at postarbeid var fysisk tungt og derfor passet dårlig for kvinner. Dessuten ble det fryktet at en ”feminisering” av postarbeidet kunne ha uheldige lønnsmessige følger og bidra til å befeste preget av lavtlønnsarbeid.» (s.223)
Les mer i: Postvesenets underklasser i Norge : hovedlinjer i Norsk postforbunds historie / av Trond Bergh. Oslo : Forbundet, 1989. 259 s. : ill.
Se boka i BIBSYS

Norsk tobakkarbeiderforbund

«En begynnerlønn for kvinner som lå hele 50 prosent under den mannlige begynnerlønn kan ikke ha hatt sin grunn i den lille aldersforskjellen på ett år mellom mannlige og kvinnelige nybegynnere på fabrikken. Topplønn etter 4 år viser jo også det samme. Det er et typisk eksempel på den tids oppfatning hos de makthavende i samfunnet og i arbeidslivet, at mannen alene representerte den verdiskapende arbeidskraft.» (s.51-52)
Les mer i: Norsk tobakkarbeiderforbund gjennom 50 år : 1910 - 1.januar - 1960 / Utarb. av John Korsell. Oslo, 1960. 175 s. : ill.
Se boka i BIBSYS

Oslo Handel og kontor

«Høsten 1907 hadde kolonialbetjentene i Christiania innkalt til et møte hvor bare mannlige funksjonærer skulle være til stede. Likevel møtte en rekke kvinnelige betjenter opp og spurte om de kunne få anledning til å organisere seg. Saken ble diskutert, og det ble med stor majoritet vedtatt at de kvinnelige kolleger skulle få adgang til foreningen. I januar 1908 besluttet også Christiania Manufakturfunksjonærers Forening å gi plass for kvinnene. De andre foreningene fulgte opp etter hvert.»
Les mer i: Oslo handel og kontor 75 år, 1907-1982 : en beretning / Ingeborg Bakken ; [utgitt av] Oslo handel og kontor. [Oslo] : i kommisjon: Tiden, c1982.
Se boka i BIBSYS


Yrkesgrupper

Lærere

«At antage Damer til Lærerinder ved Almueskolen bliver nu mere og mere almindeligt. Bevæggrunden dertil, tror jeg, ikke er saameget Troen paa Kvindens særegne Begavelse for Lærerkaldet, som de to Omstændigheder, at hun kan undervise Pigebørn i Haandarbeide og at hun arbeider for en mindre Løn end en Mandslærer.»
Skolelærer Trøan i Den norske Folkeskole fra 1866.

Les mer i: Skolefolk : lærernes historie i Norge / Gro Hagemann. [Oslo] : Ad notam Gyldendal, c1992. 348 s. : ill. + bilag. Noter: Utgitt i samarbeid med Norsk lærerlag i anledning av 100 års jubiléet 1992.
Se boka i BIBSYS

Koksverksarbeidere

«De mannlige koksverksarbeiderne var altså avmålte og delvis avvisende før kvinner ble koksverksarbeidere. I ettertidige intervjuer var mennene imidlertid oftest svært positive i beskrivelsene av de kvinnene som begynte i koksproduksjonen. ”Hørt ikkje om nånn som va mesfernøgd med det at det va kvinnfolk kommen inn. Æ trur det kvikka berre opp miljøet. Ja, æ trur det. Æ hørt ikke nå negativt”»(s.67)
Les mer i: Arbeiderhistorie 2001 : årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Oslo : Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Noter: Tema: Kvinner i arbeid og politikk
Se boka hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Produksjonsarbeiderne

«Fysisk slit og belastning nevnes som årsaker til at kvinner ikke kunne gå inn i alle operatørstillingene. Mange av jobbene ble ansett som for tunge for kvinner. Kvinner kunne likevel ”passes inn som ”annen-mann” hvis da førstemann var villig til å ta de tunge takene.» (s.65)
Les mer i: Arbeiderhistorie 2001 : årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Oslo : Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Noter: Tema: Kvinner i arbeid og politikk
Se boka hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Syersker

«Både kvalifikasjoner og familieforhold påvirket syerskenes inntektsnivå. Men i hvilken grad kan inntektene også mer direkte tilskrives kjønn? Er det grunnlag for å hevde at verdien av syerskenes arbeid også hadde forankring i en kulturell forståelse som definerte kjønnene som ulike og forholdet mellom dem som asymmetrisk?»(s.94)
Kjønn og industrialisering / Gro Hagemann. Oslo : Universitetsforl., c1994. 354 s.
Se boka i BIBSYS

Telegrafister

«Kvinnenes særstilling i telegrafvesenet var ikke resultat av en spesiell restriktiv politikk fra telegrafistledelsens side. Tvert imot må en kunne slå fast at telegrafledelsen, og særlig telegrafdirektør Nielsen , har vært liberale i sin kvinnepolitikk, vurdert i forhold til sin tid. Særstillingen for kvinnene hadde i første rekke basis i forhold utenfor telegrafvesenet, i en større samfunnsmessig arbeidsdeling mellom kjønnene og i alminnelige forestillinger om kvinnelig og mannlig. Dette fungerte som en legitimering av kjønnsforskjellene i etaten, også i tilfeller der de alminnelige forestillingene ikke stemte med funksjonærenes faktiske situasjon.»<(s.215)
Kjønn og industrialisering / Gro Hagemann. Oslo : Universitetsforl., c1994. 354 s.
Se boka i BIBSYS

Les mer om utstillingen   Til hundreårsutstillingen
© KILDEN 2005   Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN Kilden LO Hundreårsmarkeringen