Gift – og uskikket for skolen

Da Nilia Sæveraas fortsatte som lærerinne etter at hun giftet seg i 1893, vakte det en viss forargelse blant folk i bygda. Da hun fortsatte på skolen etter å ha født sitt første barn, var folk sjokkert. Og da det to år seinere ryktes at Nilia igjen var med barn, syntes tilsynsutvalget i skolekretsen på Buøy utenfor Stavanger at det var på høy tid å reagere.

Nilia Sæveraas

Nilia Sæveraas

Ikke bare fortsatte denne lærerinna å gå i skolestua med voksende mage, hun gjorde heller ikke mine til å varsle skolemyndighetene. Her måtte det handles! Den lokale skolenemnda, med sognepresten som selvsagt formann, samlet seg til møte for å diskutere den alvorlige saken. Det tok ikke lang tid å komme til enighet. Alle nemndas medlemmer, både byggmesteren, gårdbrukeren og de to fiskerne – samt sognepresten, var skjønt enige: Skoleinspektøren måtte gjøres oppmerksom på at Nilia Sæveraas «for nærværende er uskikket for skolen paa grund af at hun er høist fruktsommelig…»!

Krenket bluferdigheter

Om ikke Nilia sluttet frivillig, var nemnda innstilt på å bringe saken for retten. Der ville man begrunne oppsigelsen med at «hun ventelig på grund af svangerskab og barselseng vilde være hindret fra ved leilighed at komme paa skolen…». Og om ikke dette skulle holde i retten, ville kommunens sakfører hevde at en synlig gravid kvinne krenket bluferdigheten ved å stå framfor en skoleklasse.

Nilia lå i barselseng da oppsigelsesbrevet kom, men så snart hun var kommet på beina etter fødselen, tok hun opp kampen for å få jobben tilbake. Datidas normer tilsa at en gravid kvinne skulle forsøke å skjule magen så godt hun kunne. Om tilstanden endelig måtte omtales, fikk det skje med nedslått blikk og i dulgte vendinger! Nilia forsvarte seg med at hennes svangerskap var lite synlig, selv i sjuende og åttende måned, og at magen neppe hadde vakt anstøt i skolestua:

«…en kone, som gjør rent i skolehuset og saaledes saa mig hver morgen, har udtalt, at hun ikke kunde forstaa, at jeg var i en saadan stilling. Enhver kan da vide, at intet barn kunde have nogen betingelse for at reflektere over dette…»

Når vaskekona ikke kunne se at lærerinna var gravid, var det ingen grunn til å tro at barna la merke til det heller, argumenterte Nilia. Så noen krenkelse av bluferdigheten kunne det ikke være tale om.

Fikk erstatning

Nilia var ikke den som avfant seg med å bli sagt opp fra jobben uten å ta til motmæle. Hun kontaktet Stavanger Kvindesagsforening og ba om hjelp. Men selv om formannen i den lokale kvinnesaksforeningen, Anna Gjøstein, kunne vise til at det i Danmark var «mange kommunalt ansatte gifte Lærerinder – med adskillige Børn…», gjorde ikke dette nevneverdig inntrykk i Stavanger byrett!

Nilias avskjed ble først opprettholdt av Stavanger byrett, før en høyesterettsdom i 1906 ga henne medhold og oppreisning. Fravær på grunn av svangerskap ga ikke hjemmel for oppsigelse, og Stavanger kommune ble dømt til å betale Nilia to og et halvt års lønn. Bare fem dager etter at dommen var kunngjort, var Nilia tilbake som fast ansatt lærerinne i folkeskolen.

I 1928 vedtok Oslo kommune forbud mot å ansette gifte kvinner. Først i 1939 ble det i Norge slått fast i lovs form at kvinner ikke kunne avskjediges dersom de inngikk ekteskap. Fram til da var det forventet at kvinner som giftet seg, frivillig sluttet å arbeide – eller de risikerte oppsigelse.

Les mer om utstillingen   Til hundreårsutstillingen
© KILDEN 2005   Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN Kilden LO Hundreårsmarkeringen