Rett til arbeid

Under arbeidsledighetskrisen i mellomkrigstiden oppsto spørsmålet om gifte kvinner burde tas ut av lønnet arbeid for å gi plass for arbeidsledige menn og ugifte kvinner.

Begrensningen av arbeid for gifte kvinner ble først vedtatt på LOs Fagkongress i 1925. I 1928 kom saken opp til bred, offentlig debatt for første gang, da Arbeiderpartiet gikk inn for å begrense gifte kvinners adgang til arbeid i Oslo Kommune. Dette førte til en konfrontasjon med kommunister, ikke-sosialistiske kvinneorganisasjoner og til dels også med de borgelige partiene på den ene siden og Arbeiderpartiet på den andre.

I 1925 gjorde LO følgende vedtak på Fagkongressen: «Fagkongressen pålegger de fagorganiserte arbeidere og dets tillitsmenn, å motarbeide at det, i sådanne hjem hvor det ikke er nødvendig for familiens eksistens, at både mann og hustru tar fast arbeide».

I 1930-årene førte politikken til åpen konflikt innefor LO og DNA selv, særlig blant kvinnene som naturlig nok var mest opptatt av dette spørsmålet. I 1933 vedtok Arbeiderpartiets Landskvinnekonferanse en forsiktig protest mot begrensingen av lønnet arbeid for gifte kvinner. Protesten ble ikke tatt til følge, for i 1935 gjorde Arbeiderpartiets landsstyre et vedtak om begrensing av ektefellers arbeid.

Men fra 1933 av hadde motstanden mot politikken vokst blant kvinnene. På den nye Landskvinnekonferansen i 1936 ba de Landsstyret om å oppheve sitt vedtak. Ved årsskiftet 1936/1937 gjorde så både LO og Arbeiderpartiet et nytt vedtak som opphevet de tidligere vedtak om saken.

Enda var ikke striden om kvinnearbeidet over. Saken kom opp igjen på Fagkongressen i 1938. I 1939 gikk samvirkelaget i Oslo til Høyesterett mot en kvinne som ville beholde sitt arbeid etter giftemål. Da okkupasjonen så kom med nye usikre tider ble begrensing av lønnsarbeid for gifte kvinner igjen innført i flere fagforbund, og LO tok saken opp til ny vurdering.


Ikke for alle

«Når det gjelder disse yrker [rengjøringsyrker] har man aldri hørt agitasjon om at gifte kvinner skulle ut av ervervslivet. Det var bare når de hadde bedre betalt for mindre slitsomt arbeid at det ble hevdet at de opptok plassene for de yngre og arbeidsløse.»
50-årsberetningen til Oslo Vask- og Rengjøringskvinners forening utgitt, 1950
Les mer om utstillingen   Til hundreårsutstillingen
© KILDEN 2005   Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN Kilden LO Hundreårsmarkeringen