En dame med øvelse

Historien om Johanne Reutz

Johanne Reutz var sekretæren som ble ansatt for å samle statistikk i LO. Hun skulle vise seg å bli en av de mest toneangivende kvinnene i fagbevegelsen før krigen.

En fagbevegelse i konflikt og forhandlinger med arbeidsgivere trengte fakta. I forhandlinger med arbeidsgiverne manglet tillitsmennene ofte pålitelige opplysninger. I 1924 vedtok LO å opprette et statistisk kontor for å gjøre noe med dette.

Reutz

Johanne Reutz ble sentral i LO før krigen.

Behovet for kontoret var stort, men ledelsen valgte å begynne i det små. De bestemte seg for å ansette en dame med øvelse i statistisk arbeid, en løsning som var både praktisk og billig. Slik kom Johanne Reutz til LO og arbeiderbevegelsen. Og slik startet et konfliktfylt forhold mellom en uortodoks kvinne og en mannsdominert fagbevegelse.

Reutz passet ikke inn i LO-familien. Hun var intellektuell, kom fra bedre kår, var religiøs og pasifist. Og hun var kvinne. Da hun fikk jobben i LO var kun 7 prosent av medlemsmassen kvinner og ingen i ledelsen...
"Hun var forskjellig fra oss. Hun kom fra et helt annet miljø. Fagbevegelsen var preget av kroppsarbeidere den gang og hun var ikke en av oss. Hun var ikke medlem av familien."
Haakon Lie

Tredjedels kontorplass

Sekretæren Johanne fikk tildelt en tredjedels kontorplass og oppgaven med å bygge opp det statistiske arbeidet for hele organisasjonen. Og hun tok oppgaven sin alvorlig. Det gikk slag i slag med prisindekser og lønninger. Hun skrev brosjyrer om indeksregulering, feriespørsmål, næringsliv og lønnsforhold. Informasjon ble sendt ut til forbund og arbeideraviser. Slik fikk de fagorganiserte tall og statistikk bak sine lønnskrav. I 1928 tok hun eksamen i sosialøkonomi for å bygge kompetansen sin. Det ga faglig tyngde og tiltrengt selvtillit. Ved siden av Aase Lionæs var hun eneste kvinne i LO/DNA-apparatet med høyere økonomisk utdanning.

Til irritasjon

Men hos arbeidsgiveren fikk hun lite tilbakemelding: «De må'kje finne så mykje på» , var tilbakemeldingen fra hennes kontorfelle Alfred Madsen. Og søknadene om arbeidshjelp og mer plass til arkiv og bibliotek for det statistiske kontoret fikk hun ikke svar på. Det var splid og konflikter i arbeiderbevegelsen og liten tid til damen med statistisk øvelse og hennes bokreoler. Kontoret var preget av en røff kroppsarbeiderkultur, fjernt fra Reutz eget miljø. «De ble aldri glade, bare irriterte» , skrev hun i et tilbakeblikk i 1983 om tiden på kontoret.

Kriseplan og 6-timersdag

Johanne Reutz startet Den norske fagbevegelsens statistiske kontor, men fant også på mer. I 1932 ble hun trukket inn i arbeidet med Arbeiderpartiets kriseplan og fremmet banebrytende forslag i kampen mot arbeidsløsheten, hun ville ha en nedsettelse av pensjonsalderen, innføre sekstimersdag og kvotere ungdom inn i arbeidslivet. Året etter gikk hun til angrep på LO og Arbeiderpartiets vedtak om å begrense gifte kvinners adgang til lønnet arbeid. Med statistisk nøyaktighet viste hun hvor liten innvirkning det ville ha på arbeidsløsheten å kaste gifte kvinner ut av arbeidslivet. Og hun ble en varm forsvarer av særorganisering for kvinner.

Men med krigen tok Reutz sin karriere i arbeiderbevegelsen slutt. Hun ble beskyldt for å ha vært "stripete" under okkupasjonen og fratatt sin stilling i LO og sine verv i Arbeiderpartiet.

Johanne Reutz ble dyktig på et felt som ellers var forbeholdt menn, kvinnene i arbeiderbevegelsen hadde tidligere holdt seg til mødrehygiene, abort, husmorskoler og barnehager. I memoarene sine forteller hun fra et politisk møte i Fredrikstad. Reutz kom til møtet sammen med en mannlig stortingsrepresentant. Hun fikk først ordet, men mens hun snakket forlot stortingsmannen lokalet. Hun tenkte da ta hun hadde sagt noe galt. Men nei, tvert imot, folk mente hennes foredrag var svært godt. Grunnen var at hun hadde snakket som en mann om et emne som vanligvis var forbeholdt menn og som menn mente de hadde enerett på. Stortingsmannen hadde regnet som en selvfølge at det var han som skulle snakke økonomi i tilknytning til Arbeiderpartiets kriseplan, ikke Johanne Reutz, selv om det var Johanne Reutz og ikke han som hadde vært med på å utforme krisekravene. Da Johanne Reutz brøt denne uskrevne regelen, følte stortingsmannen seg berettiget til å demonstrere sin misnøye ved å forlate lokalet.

Fagbevegelsen har tradisjonelt vært svært mannsdominert, i toppen så vel som på grunnplanet. Først i 1985 fikk et LO- forbund sin første kvinnelige leder med Liv S. Nilsson i Norsk Kommuneforbund. Men det har skjedd store endringer de siste tiårene. Ved utgangen av 2003 hadde LO 49 prosent kvinnelige medlemmer samtidig som et flertall i LO-ledelsen var kvinner. Lenke: Les mer om kvinnerepresentasjon i LO her

Kilde: Mellom frontene : Johanne Reutz - pioner og yrkeskvinne i norsk arbeiderbevegelse / Randi Aas. - Oslo : Pax, 2001.

Les mer om utstillingen   Til hundreårsutstillingen
© KILDEN 2005   Spørsmål om opphavsrettigheter rettes til KILDEN Kilden LO Hundreårsmarkeringen